Pseudovitenskap

NEP politikken under Lenings styre, sørget for å tilfredstille opprørske bonder og borgere, gjennom å "kapitalisere" midlertidig planøkonomi. Dette førte til bedre levevilkår for folk, frie markeder, og ga dem stor ytringsfrihet. Men denne politikken fikk rask sitt avvikling, etter Lenings død, kom Stalin til makten i 1927, etter å ha vunnet maktkamp mot Trotskij. Han orgaiserte den nye 5 årsplanen, som i løpet av denne perioden skulle landet industrialiseres, øke produksjon av kull, jern, stål, maskiner, øke arbeidskraft i industribygg, og innførte tvangskollektivisering, som tvang bøndene til å arbeide i kollektiver, dermed miste alt de hadde av privat jord. Bøndene som protesterte, "Kulakker" som betyr knyttneve (mot staten) ble sendt til Gulag til exil og satt i slavearbeid. Ved fordel ble det brukt traktorer over store områder land.

Sovietisk vitenskap var mer basert på kommunistiske ideal, noe som Lysenko klarte å overbevise Stalin, om at hans forskinger var "sosialistisk" og "borgerlige", og Mendels teori som "vest-kapitalistisk" kjent som Mendelisme og at den overhodet ikke stemmte med kommunistiske krav. Lysenko steg raskt opp mot politiske nivåer, mens rivalene ble igjen sittende se på. Lysenkos innflytelse i Stalins politikk førte til massearrestasjoner av tidligere Soviet-lojale vitenskapsmenn, biologer, forskerer som praktiserte mendelisme. Disse ble sendt til Gulager eller torturert til de tilstod at de var "fiende av folket", "sabotører"(innsendt destruktive agenter).

Lysenko ble utnevtnt som president av Genetisk Institut i USSR Vitenskapsakademi i 1940, og hans teorier om "miljøpåvirket arvelighet" endte med full seier under en konferanse i 1948. Mange andre sovietiske biologer mistet sitt karriere, sånn at moderne genetikk forsvant å eksistere som vitenskap, og en Pseudovitenskap tok plass. Pseudo kommer fra gresk og betyr "løgn" "falsk". Lysenko beholdte sitt posisjon av makt selv etter Stalins død, under Nikita Krutchevs regime, til 1964.

Til konklusjon spør vi oss selv; Hvordan kunne et slikt Totalitær stat basert på vitenskapens grunnlag, akseptere et slikt "barfot" vitenskapsmann som Lysenkos naive arvelov. Mange mener at det var et resultat av stalinismen, hva enn Lysenko fortalte Stalin som ga sin støtte, er med å gjøre at denne teknologien kan privatiseres og dermed føre til kapitalisme.

Lamarckisme og Lysenkoisme

Jean-Baptise Lamarck, 1744-1829 var en fransk biolog. Hans teori innen artenes byggemateriale går inn på at artene selvutvikler seg gjennom tider, og erverver egenskapene til generasjoner, avhengig av miljøet de lever i, og forholdene som er nødvendige. han trodde at evolusjonens grunnlag var artenes påvirkning av miljøet rundt. Senere ble denne forskningen tatt op igjen av en ukrainsk biolog innen landbruk, mer bonde enn en vitenskapsmann, Trofim Lysenko. Han utviklet teorien ved at det var mulig å "trene" korn gjennom "Vernalisering". les her om vernalisering.
Men selv om dette kunne funket i teori, var det annerledes i praksis, dette krevde mye ressurser og mange forsøk ble gjort uten noe særlig resultat. Men tross alt kom Lysenko opp i vitenskapelige hierarki i Soviet samveldet, delvis fordi støtte av Stalin, men også andre forskere som mente det tvert motsatte, men likevel hadde en slags sympati for Lysenkos sak. Men at Lysenkos metode ble akseptert som allminnelig vitenskap i Soviet Unionen, utgjorde stor tilbakegang for Sovietisk biologi og landbruk.

Hybrid

Hybrid er begrepet som beskriver blanding av ulike arter, planter eller dyr. Disse må likevel være nær beslektet slik som løve og tiger, ulv og prærieulv, eller hvete fra "spelt-gruppen" til "Enkorn" gruppen. Med bra sammensatt genetikk, vil disse individer være sterkere og overleve harde forhold. Med hybrid jordbruk vil alvingene være bedre produktive, noe som gir bedre korn og brød.

Dette var genteknologien som kunne redde mennesker i hungersnød, slik som i Russland i 1921-1923, 1930-1934, der millioner av mennesker døde av sult. fordelene var også bedre handel med import eller eksport. Men i forhold til vestlig kapetalisme, ble ikke klassiske vitenskap akseptert under en totalitær regime, fordi det ikke stemte med statens idealer i vitenskap. så fordelene betydde så å si ingenting for Soviet staten.

Tidlig Genetikk

Allerede fra 1860 hadde europeiske naturvitenskapsmenn og biologer gjort et felles enighet om at organismens arv og egenskaper bestemmes av kromosomene som inneholder arvestoffet DNA. Dette ble først oppdaget av Gregor Mendel, tysk munk og biolog. Men Mendels arvelover ga ikke grunnleggende base for vitenskapelig revolusjon, men dette funket heller som en begynnelse for evolusjon, der flere andre metoder for å finne organismers arvesystem ble eksperimentert. Selv om Mendels oppagelse var opplysene nok, ble først hans verk studert nøye fra 1900 tallet, og spredde såkalt "Mendelisme" det vi idag kaller klassisk vitenskap.

Første eksperimenter med genetikk inngikk i å krysse forskjellige blomster og planter med hverandre, plantenes "allele" tilsvarer vårt arvemateriale DNA, disse bestemmer hvordan de skal se ut, atferd, egenskaper. Når allele av 2 forskjellige arter krysses oppstår en første generasjon av det nye artet, det kan for eksempel være rødt blomst med hvit blomst, hvis avkomst ble rosa. Ved dette ga Mendel grunnlaget for forståelsen av artenes evolusjon, ved å utvikle fra første, andre, tredje generasjoner, som gradvis kan forandre dets egenskaper. Men Mendels undersøkelser var ustabile, etter at den første generasjon artet igjen ble krysset, forekom det ofte at dets avkom fikk tilbake utseende til deres besteforeldre. Da var det snakk om tilfeldighet; organismens kromosom ble tilført ett av hvert foreldres allele, som bygget opp arten, ett av genene er dominant, som overvinner den andre som er "ressecive", svak. Men ved skjeldne utkast kan ressecive gen vinne og produsere lignende avkom, dette skjer ofte ved innavl, det vil si parring av beslektede individer som deler samme gen, og dette reduserer genetisk variasjon. Variasjon av arvemateriale er viktig for at arten skal være sterk og overlevelsesdyktig.

Prosjekt

Dette prosjektet mitt handler om tidlig genetikk og biologi, og hvordan det nye teknologien fungerte i en totalitær stat. Det har seg slik at jeg nølte lenge å begynne med, fordi dette kunne bli litt komplisert, så i utgangspunktet hadde jeg grunnleggende base for mitt arbeid "Soviet Sciense", som kunne vært alt fra naturvitenskap til teknologi. Men på en måte automatisk gikk retningslinjer mot biologi og genetikk under Stalins regime. Jeg syns dette er bra måte å krysse fagene naturfag og historie på, syns egentlig jeg skrev for mye detaljert, kunne forkortete det noen avsnitt, men gjort er gjort, det faglige innholdet bør stemme. Hele greia er skrevet med egne ord så feil kan oppstå. Teksten begynner egentlig herfra, nederst, oppover. feil rekkefølge.